ANALYSE: Ballongen sprekker – er verdiene dine ekte nok til å overleve?
Da gullstandarden ble forlatt i 1971, mistet pengene forankringen i reell verdi. De ble trykket som gjeld – basert på tillit, ikke substans. Mange forstår fortsatt ikke konsekvensene.
En analyse av hvordan fiat-systemet har utvannet reelle verdier siden 1971.
Da verden forlot gullstandarden i 1971, ble pengesystemet forandret for alltid. Penger var ikke lenger bundet til en reell ressurs. Verdien var ikke koblet til gull, arbeid eller eiendom, men til tillit. Og penger ble trykket på grunnlag av gjeld, ikke verdi. Det var starten på en økonomisk utvikling som mange fortsatt ikke forstår rekkevidden av.
Fiat-pengene
Da USA i 1971 forlot gullstandarden, ble pengesystemet løsrevet fra det som tidligere hadde fungert som økonomiens tyngdekraft: ekte verdi. Uten denne forankringen kunne myndigheter og sentralbanker trykke penger så mye de ville. Kriser, kriger og politiske mål ble brukt som begrunnelser. Resultatet var en eksplosiv vekst i pengemengden, og en stille, men gjennomgripende utvanning av reelle verdier.
Dette nye pengesystemet kalles fiat – et begrep fra latin som betyr «la det bli» eller «ved dekret». Fiat-penger har ingen iboende verdi. De er ikke støttet av gull, sølv eller andre virkelige ressurser. De eksisterer som penger utelukkende fordi myndighetene sier det, og fordi folk flest fortsatt velger å tro på det.
Samtidig vokste det frem en ny virkelighet: to former for inflasjon. Den ene, målt i offentlige tall, fremstår lav og stabil. Den andre – den du merker på kroppen – er langt mer nådeløs. Det er denne sanne inflasjonen som gjør det stadig vanskeligere å kjøpe bolig, spare penger eller sikre fremtiden for seg og sine. Mens den offisielle inflasjonen beregnes ut fra et snitt av konsumvarer, fanger den ikke opp hvordan eiendom, eierskap og frihet gradvis glir ut av rekkevidde. Det er akkurat her de største tapene skjer.
Grafene du ser her viser konsekvensene for helt vanlige mennesker. Bolig, kjøpekraft og trygghet har gått fra å være grunnleggende rettigheter til å bli dyrebare privilegier.
Folkets tap
Overgangen skjedde stille. Folk flest merket det ikke. De fortsatte å jobbe. Betale skatt. Spare. Men spillet var endret. De som forstod de nye reglene tjente mer og mer. De som levde av arbeid tapte langsomt, men sikkert, sin andel av verdiskapingen.
Grafene forteller dette med brutal tydelighet. Pengemengden har eksplodert. Gull, som ikke kan trykkes, står stille – og viser dermed hvor mye fiat-pengene har mistet i verdi. Samtidig har boligprisene skutt i været, mens lønna knapt har holdt følge.
Fra bolig til spekulasjon
For hundre år siden var boligprisene lave i forhold til lønnsnivået. Det var mulig å kjøpe bolig uten å binde seg til livslang gjeld. I dag krever boligkjøp ofte flere ganger en årslønn. Det er ikke boligene som har blitt så mye bedre. Det er pengenes kjøpekraft som har blitt dramatisk svekket.
Å ha tak over hodet er et grunnleggende menneskelig behov. Likevel har bolig blitt et spekulativt investeringsobjekt. Eiendomsmarkedet er blitt en arena for fond, banker og investorer – ikke et system som gir vanlige folk trygge hjem. Spillereglene favoriserer de med kapital. De med vanlige lønninger henger ikke lenger med.
Gull som måleverktøy
Gull har ikke forandret seg. Det er like sjeldent, like fysisk, like virkelig. Det er ikke gull som har blitt mer verdt. Det er pengene våre som har blitt mindre verdt. Når gullprisen stiger, avsløres svakheten i fiat-systemet. Derfor bruker vi gull som speil. Når det kreves stadig mer penger for å kjøpe det samme gullet eller det samme huset, ser vi ikke vekst. Vi ser forvitring. En oppblåst illusion.
Ballongen vil sprekke
Økonomien vi lever i minner mer og mer om en ballong. Stor, svevende og spent. Inni ballongen finnes fortsatt den samme lille kaken av reelle verdier. Men trykket øker. På et tidspunkt vil det bli for mye. Ballongen vil sprekke. Det skjer alltid. Historien viser at ingen bobler varer evig.
Det som gjør situasjonen spesielt farlig, er at dollaren fortsatt er verdens reservevaluta. Hele verdens finanssystem hviler på tilliten til den. Samtidig sliter USA med å betjene sin egen gjeld. Rentene må holdes nede. Pengemengden må vokse. Systemet må holdes i gang, uansett kostnad.
For å legitimere dette har kriger og kriser vært nødvendige. De gir rom for pengetrykking, statlige tiltak og unntakstilstand. Pandemier. Geopolitisk uro. Finanskollaps. Alt dette har fungert som drivstoff for ballongen. Uten frykt stopper trykkingen. Og da raser den skjøre konstruksjonen.
Det nye pengesystemet
Samtidig står et nytt system klart: CBDC – Central Bank Digital Currency. Et sentralisert digitalt pengesystem utviklet av sentralbankene for å ta over når det gamle sprekker. Overgangen kan komme raskt. Med det følger mer kontroll, mindre privat frihet og sterkere sentralstyring.
Det er tvilsomt om dette systemet vil forankres i reelle verdier. Behovet for fleksibilitet og ubegrenset pengeproduksjon er for stort. Men vi kan håpe.
Før det brister
Frem mot dette systemskiftet vil inflasjonen trolig skyte ytterligere fart. For å holde det gamle systemet flytende må stadig flere penger trykkes. Ballongen blåses nå opp raskere enn noen gang. Og gull, som fortsatt er den ærlige målestokken for verdi, vil stige i takt med at tilliten til fiat-penger forvitrer.
Når ballongen sprekker, eier vi kanskje ikke engang hjemmene vi trodde vi eide. For banken har pant i dem. Det er et tema jeg vil skrive mer om i en egen artikkel.
Hva skjer når gjeldsboblen sprekker?
Når den globale gjeldsboblen brister, vil det ikke bare være tall på en skjerm som faller. Det kan bety rentehopp, boligkrakk, tapte pensjoner og økende priser på mat, strøm og bolig. Mange vil miste jobben. Bankene kan kreve mer pant, og flere vil ikke lenger eie hjemmet sitt. For å redde systemet kan myndighetene svare med mer kontroll, digitale sentralbankpenger (CBDC) og nye regler for hvordan du får bruke pengene dine. Den økonomiske tryggheten vi trodde vi hadde, kan forsvinne nærmest over natta.
Vekst eller tap for deg?
Vi er opplært til å tro at vekst er lik verdi. At stigende priser er gode nyheter. At velstand er det samme som at «boligprisene går opp». Men denne analysen viser at det ikke er sant. Når prisene går opp, og lønna ikke følger med, taper vi alle. Når vi trenger 10 ganger mer arbeid for å eie en bolig, har vi ikke fått mer, vi har mistet noe.
Vi har mistet kontroll over våre egne verdier. De renner vekk som sand mellom fingrene.
Men dette kan snus. Det første steget er bevissthet. Å forstå spillet. Å lese grafene. Å avsløre illusjonen.
Dette er tiden å flytte verdiene våre fra ballongen og over til det som faktisk har verdi. Ikke i luft, gjeld og papirer, men i det som står igjen når illusjonen brister: Ekte verdier. Ekte eierskap. Ekte frihet.
At verden står midt i en global gjeldskrise er vanskelig å benekte. Når boblen faktisk sprekker, vet vi derimot ikke. Mye tyder på at det nærmer seg raskt – men det kan også drøye. Slike vendepunkter er umulige å tidfeste, men desto viktigere å forstå.
Kilder
¹ Data om pengemengde (M2) i USA: Federal Reserve Bank of St. Louis
https://fred.stlouisfed.org/series/M2SL
² Gullpris og M2 historikk: MacroTrends
https://www.macrotrends.net/1333/historical-gold-prices-100-year-chart
³ Boligpriser i forhold til inntekt over tid (USA): Visual Capitalist
https://www.visualcapitalist.com/cp/home-price-to-income-ratio-in-the-u-s/
⁴ Internasjonale boligprisdata og kjøpekraft: OECD Housing Affordability
https://data.oecd.org/hha/housing-affordability.htm
⁵ Gull som stabil verdi over tid: World Gold Council
https://www.gold.org/goldhub/data/gold-prices
⁶ Gullprisens historiske utvikling: GoldPrice.org
https://www.goldprice.org/gold-price-history.html
⁷ Sammenligning av bolig og inntektsutvikling globalt: Our World in Data
https://ourworldindata.org/housing
Setter du pris på det jeg skriver? Støtt gjerne arbeidet med en valgfri gave på Vipps 856198 – hver eneste støtte gir inspirasjon og mulighet til å fortsette å skrive og dele flere perspektiver. Tusen takk!
Du kan også lese mer av hva jeg har å tilby samt finne kontaktinfo på www.SusanneHeart.no
Til info: Jeg har brukt AI til forbedring av teksten.
Hi Susanne,
I Hope All Is Well In Your World. I would enjoy reading but I am still only able to read in English. I might not be the only one.
Have A Fantastic Week.