Bryllupet i Geiranger viktig motvekt til woke

Rommet hvor vi kan leve autentisk er under alvorlig press. Toleransen for annerledeshet har blitt svært smal. Følelsestriggere har blitt kompasset i denne nye woke-kulturen. Vi er på en farlig kurs!

Vi har beveget oss dypt inn i det som kan kalles woke-land, der samfunnets fokus har skiftet mot en tro på at våre følelser ikke lenger er et produkt av vår egen tenkning, men påvirkes av «andre» på utsiden. Vi har begynt å se på «ord» som farlige, og våre følelsestriggere har blitt kompasset i denne nye woke-kulturen. Vi er på en farlig kurs!

Hva tenker du? Bør følelsestriggere styre samfunnsutviklingen? Svar i pollen under.

Våren 2019 var Prinsesse Märtha Louise og Sjaman Durek på besøk i Stavanger, noe som skapte stort oppstyr i byen. I den anledning skrev jeg kronikken "I dag er jeg sjaman-politiker" i Aftenbladet 18. mai 2019. Dette for å sette fokus på noe jeg så som viktige poeng i saken. Kronikken om Märtha og Durek, som i 2019 medførte oppstyr rundt meg også, får meg nå til å reflektere over hvordan pressen i årene siden har forfulgt og nesten trakassert dette paret og det de står for.

Toleransen for annerledeshet har blitt stadig smalere, mens den politiske korrektheten har vokst. Rommet hvor vi mennesker kan leve autentisk, fra innsiden ut, er nå under alvorlig press.

Mange er kanskje ikke klar over min sterke lidenskap for å gjøre det enklere for enkeltmennesker å koble seg til sin egen indre kilde av innsikt, skaperkraft og inspirasjon. Å leve fra innsiden-ut fremfor å leve fra utsiden-inn gir en viktig ekstra dimensjon og kvalitet i livet. Etter min erfaring gir en slik indre tilkobling den dype meningen og kjærligheten som mange desperat nå søker. Dette helt uten at det trenger å være noe religiøst i det. Det handler heller ikke om “alternativ behandling”, som er noe helt annet. I mine øyne er disse naturlige og ekstra dimensjonene i livet noe vi alle har potensiale til å vekke til live inni oss. Jeg har også lang erfaring som veileder innen dette feltet før jeg gikk inn i politikken. Mange forteller meg at de gjenkjenner denne bakgrunnen i mitt engasjement og i tekstene jeg skriver.

Det fargerike prinsesse-bryllupet i Geiranger med sine fargerike gjester ser jeg som en svært viktig motvekt til den dypt usunne og livsbegrensende woke-kulturen.

Woke-kulturen har en tendens til å "kansellere" meninger og mennesker som skiller seg ut, noe som skaper frykt og kan hemme kreativitet og personlig utvikling. Fellesskapets regler blir fort en begrensning for den individuelle friheten til å leve livet slik man selv ønsker.

Märtha og Durek gjør selvfølgelig feil, som alle andre. De er mennesker med egoer som kan bli høye på seg selv og skape sine egne snubletråder. Jeg forsvarer ikke nødvendigvis deres handlinger, men jeg forsvarer deres rett til å delta i det offentlige rom på sin unike måte, og til å inspirere de som finner verdi i deres budskap, uten å bli utsatt for mobbing og trakassering. De har viktige stemmer som vi i Norge sårt trenger å ta dypere innover oss og akseptere i vårt mangfold.

Her følger kronikken fra 2019 i sin helhet. Den kan også kan leses i Stavanger Aftenblad.

I dag er jeg sjaman-politiker

Jeg synes det er trist å erfare at åpenhet, dialog og respekt for mangfoldet i samfunnet ikke ivaretas. Isteden erstattes den av noe som kan minne om en kollektiv mobbekampanje mot en gruppe mennesker.

Det er ikke greit for en folkevalgt å se på. Mange mennesker er på jakt etter en større mening og følelsen av indre kjærlighet og tilfredshet i livene sine. De fleste uten en religiøs kontekst, slik jeg ser det. Noen finner hjelp gjennom meditasjon, stillhetsretreats, naturen, guruer, bøker, sjamaner og kanskje noen også hos prester. De finner seg selv der. Det er ikke budbringeren som er viktig, det er hva man selv får av innsikt i sitt eget liv. Heldigvis kan vi alle selv velge den veien som passer best for oss. Vi lever i en fri verden, iallefall her i Norge.

Selv om det av og til ikke helt virker slik lenger med tanke på at folk blir hindret i å demonstrere mot det offentlige Kina som er på besøk, men det er en annen sak. At en dialogprest ønsker å invitere og ramme inn The Princess & The Shaman i en kirke er spennende. Märtha Louise er en prinsesse med den dyrekjøpte erfaringen det kommer med. Ingen kan ta fra henne det. Hun har helt sikkert lært utrolig mye om livet som hun kan inspirere andre med. Spennet mellom henne og sjamanen kan by på mye for folk som kjenner seg kallet. Vi er jo bare mennesker alle sammen. Jeg ser ikke problemet her. Vi trenger dialog rundt disse temaene. Åpenhet.

Hatten av for dialogprest Silje Trym Mathiassen som tør å ta disse modige stegene. La oss fjerne sekken «det alternativet» og heller snakke om det som ligger bak en slik søken. For dette handler om vanlige menneskers behov, aspirasjoner, velvære, mening, kjærlighet, inspirasjon, aha-opplevelser, innsikter, erfaringer og sanser. Det noen kaller overtro, kan for andre gjøre livet verdt å leve. Det må vi ha dyp respekt for og ikke gjøre oss til voktere over rett og galt for andres indre verden tenker jeg. Dersom «overtro» og religiøs overbevisning derimot går ut over andre ufrivillig, må vi håndtere det gjennom loven. Vi må komme forbi myten om at «alle i det alternativet» utnytter andre mennesker. Det er tull. På samme måte som i alle andre bransjer, finnes det selvfølgelig useriøse aktører. Men min erfaring er at de aller fleste har et genuint ønske om å bringe mennesker inn i mer indre kjærlighet og selvinnsikt.

Hvorfor har vi en tilbøyelighet til å akseptere at det å ta betalt for et stand-up show der man gjør narr av andre ufrivillig er greit mens det ikke skal være lov å ta betalt for et event med formål å bringe mennesker inn i mer fred og kjærlighet i seg selv?

Jeg støtter mangfold, aksept av ulikheter og friheten til at vi som enkeltmennesker selv velger hva som er vår vei. Tiden for tvangskristning er over for lengst. La folk få blomstre i sin egen utvikling sier jeg. Derfor er jeg SjamanPolitiker i dag.