ANALYSE: Trump og menneskets kamp om friheten

Mens mange avfeier ham som en bølle, har Trump blitt symbolet på noe langt større enn seg selv: Menneskets kamp for selvråderett mot et globalt teknokrati som søker total kontroll.

Mar 01, 2025

Er han folkets siste håp – eller elitens brikke i et større spill?

Spørsmålet er om vi klarer å se bakenfor medienes støy og avsløre de store linjene i spillet. Utfallet i USA vil nemlig ikke bare forme amerikanernes fremtid – det vil enten inspirere eller advare en hel verden i den avgjørende kampen for frihet i den teknologiske tidsalderen.

Teknokrati eller folkestyre

Den fjerde industrielle revolusjonen handler ikke bare om teknologi – den handler om makt. Hvem skal eie fremtiden: folket eller en liten teknokratisk elite?

Teknokrati betyr at det ikke lenger er folkevalgte som setter kursen for samfunnet, men tekniske eksperter, selskaper og byråkrater som styrer utviklingen basert på data, algoritmer og effektivitet – ofte uten demokratisk innsyn eller debatt. Globalisme, på sin side, handler om å flytte makt fra nasjonale myndigheter til overnasjonale organer og private aktører med global rekkevidde. Sammen utgjør disse kreftene en ny form for styring, der folkesuverenitet skyves til side til fordel for teknokratiske systemer som styrer både ressurser og mennesker.

Bak ordene «bærekraft» og «effektivitet» skjuler det seg en kamp om selve definisjonen av frihet. Skal individet fortsatt ha ukrenkelig råderett over eget liv og valg, eller skal mennesker reduseres til datapunkter i et globalt overvåkingssystem.

Trump har for mange blitt selve symbolet på motstanden mot denne utviklingen – for dem som ser faren. Men spørsmålet som stadig flere stiller seg er: Er han virkelig det frie menneskets forsvarer, eller bygger han bare en ny versjon av det samme kontrollsystemet – denne gangen med amerikansk flagg på toppen?

USA – folkets siste skanse

USA, født av motstand mot sentralmakt, står igjen i frontlinjen. Kampen om folkestyrets fremtid utkjempes nå der, men utfallet vil merkes langt utenfor USAs grenser.

Dersom amerikanerne gjenvinner kontroll over sin nasjon og sin frihet, kan det inspirere mennesker over hele verden til å kreve det samme. Trump har åpnet et historisk vindu – en etterlengtet pause der vi alle kan stoppe opp og spørre: Hvor er de globale planene egentlig på vei?

En ny kurs for helse og frihet

Med utnevnelsen av Robert F. Kennedy Jr. til helseminister sender Trump et kraftig signal: Kampen for menneskets selvråderett skal ikke bare vinnes i politikken, men også på helsefeltet. I årevis har Kennedy avdekket hvordan globale helsemyndigheter, legemiddelgiganter og private stiftelser har flettet seg sammen til et profittdrevet system der helse, overvåking og kontroll går hånd i hånd.

Som helseminister har Kennedy fått et historisk mandat: Han skal avdekke korrupsjon i helsebyråkratiet, finne de reelle årsakene bak eksplosjonen av kroniske sykdommer, og sette individets samtykke og åpen, uavhengig forskning tilbake i hjertet av helsepolitikken.

Kennedy representerer noe langt større enn ny helsepolitikk – han løfter fanen for helsefrihet i sin dypeste forstand. Han kjemper for at mennesker aldri igjen skal reduseres til lydige brikker i et globalt biopolitisk regime, men gjenvinne retten til egne kropper, egne valg og sann informasjon.

Teknologi – frihetens verktøy eller menneskets lenker?

Teknologien som nå rulles ut av teknologigiganter, stater og globale organer er alt annet enn nøytral – den er kjernen i et kontrollsystem allerede i drift. AI, bioteknologi og sanntidsovervåkning flytter makten fra det frie mennesket til en teknokratisk elite som ikke bare overvåker oss, men forutser og former livene våre.

Alt du gjør, alt du spiser, hvem du møter, hvor du går – og til slutt hva du tenker – kartlegges, analyseres og i verste fall styres. Dette er ikke lenger en fjern fremtid. Det er her, og det skjer nå.

Fred og frelse – eller kontroll i ny drakt?

Trump returnerer med løfter om å bekjempe globalisme, sensur, “fake media” og woke-ideologi. Han vil ta makten tilbake til folket. Samtidig åpner han for en ny teknologisk offensiv, der selskaper som Palantir, Tesla og xAI får sentrale roller.

Spørsmålet er om han bygger en plattform som setter teknologien i menneskets tjeneste – eller om han flytter teknokratiets kontrollsenter fra Davos til Washington.

Det eneste som er sikkert: Trump har sprengt den globale fortellingen, utfordret media og åpnet et rom der folkets stemme igjen kan høres. Hva som fyller dette rommet, avhenger av oss.

Fred eller maktspill?

Trump lanserer et fredsinitiativ med Russland og stenger døren for ukrainsk NATO-medlemskap. Samtidig foreslår han at USA midlertidig overtar Gaza, flytter palestinerne og bygger området opp med amerikansk kapital.

Mediene reagerer med sjokk og vantro – kanskje akkurat slik Trump ønsker. For noen er dette klassisk Trump: han bryter spillereglene for å tvinge fastlåste parter til forhandlingsbordet. For andre ligner det mer på teknokratisk kolonisering, der økonomisk og strategisk kontroll erstatter lokal selvbestemmelse.

Et maktvakuum oppstår. Spørsmålet er om dette åpner en historisk mulighet for menneskeheten til å gjenerobre sin frihet – før nye eliter skynder seg inn for å fylle tomrommet med enda strammere kontroll.

Kampen om mineralene

Trumps møte med Zelensky ender i brudd, men bak kulissene handler det om mer enn Ukraina. Striden gjelder sjeldne mineraler – selve drivstoffet i den fjerde industrielle revolusjon.

Ved å vrake globale avtaler og i stedet knytte USA tettere til Tesla, Palantir og andre amerikanske selskaper, flytter Trump makten hjem. Dette kan enten bli starten på et mer rettferdig globalt handelsregime – eller en ny form for sentralisert kontroll, bare med nasjonale merkelapper.

Hvem eier fremtiden?

Trump oppretter «DOGE» – Department of Government Efficiency – ledet av Elon Musk og Vivek Ramaswamy. Målet er å kutte byråkrati og gjøre staten mer effektiv.

Han godkjenner samtidig en gigantisk investeringspakke for å sikre amerikansk AI-dominans, med OpenAI og Tesla som nøkkelaktører. Det kan enten gi makt tilbake til oss frie mennesker – eller konsentrere den i et fåtall private hender.

Ved å trekke USA ut av overnasjonale strukturer river Trump ned gamle maktlinjer. Men hva som reiser seg i deres sted, vil avhenge av hvor våkne vi er.

Musk – frihetshelt eller teknokratisk konge?

Elon Musk har flere ganger vist at han utfordrer både globalister og tungrodd byråkrati. Han åpnet Teslas patenter for å spre grønn teknologi, sørget for at Ukraina beholdt internett via Starlink under russiske angrep, og kjøpte Twitter (nå X) for å gjenreise ytringsfriheten etter år med sensur og algoritmisk undertrykkelse.

Musk var også med på å grunnlegge OpenAI, med en klar visjon om at kunstig intelligens skulle tjene menneskeheten – ikke en liten mektig elite. Da OpenAI i 2018 inngikk et tett kommersielt samarbeid med Microsoft, trakk Musk seg i protest og advarte mot at AI var i ferd med å bli et redskap for kontroll, ikke frihet.

I dag leverer Musk-selskapet xAI løsninger direkte til Trump-administrasjonen for å sikre at utviklingen av AI forblir under nasjonal kontroll – i stedet for å styres av overnasjonale aktører eller selskaper med bånd til den globale eliten.

Samtidig er Musk tettere på makten enn noen gang. SpaceX er blitt kritisk infrastruktur for både forsvar og sivil kommunikasjon, mens Neuralink bryter grensene mellom teknologi og biologi.

Musk kan bli den som bryter elitenes grep og gir teknologien tilbake til folket.

Gates – arkitekten bak global kontroll

Få har hatt større innflytelse på global helse enn Bill Gates. Han har fått uformell makt over milliarder av liv – ikke gjennom valg eller åpen debatt, men via kontroll over globale helseprogrammer og den digitale infrastrukturen som omgir oss alle. Gjennom en kombinasjon av filantropi, strategiske investeringer og partnerskap med både stater og private aktører, har Gates bygget et nettverk som styrer alt fra vaksineprogrammer til digitale helseregistre og globale overvåkingssystemer.

Gjennom Gates Foundation, Gavi og CEPI har han formet internasjonal helsepolitikk og vært pådriver for digitale vaksinekort og globale helseregistre – en infrastruktur som kobler tilgang til tjenester direkte til helsedata og vaksinasjonsstatus. Dette reiser grunnleggende spørsmål om frihet og kontroll.

Gates’ helsearbeid er tett knyttet til private selskaper, særlig legemiddelindustrien. Aftenposten Innsikt har vist hvordan global helse gradvis er blitt big business, der selskaper og stiftelser styrer utviklingen, mens folkevalgte organer presses ut.

Utviklingen skjøt fart i 2019 da FN inngikk strategisk partnerskap med World Economic Forum (WEF), der farmasøytiske og teknologiske giganter med bånd til Gates fikk direkte innflytelse. Kritikere frykter at dette har åpnet for en privatisert global styringsmodell, der økonomiske interesser overkjører nasjonal selvbestemmelse og folkevalgt kontroll.

Som Microsoft-grunnlegger har Gates også sikret seg en nøkkelrolle i den digitale infrastrukturen. Microsoft Azure lagrer enorme mengder data globalt, og Microsofts tette samarbeid med OpenAI gir ham indirekte innflytelse over utviklingen av verdens mest avanserte AI-teknologi.

Gates har i årevis koblet helse, teknologi og demografi, og flere ganger uttalt at befolkningsvekst i fattige land kan «løses» med vaksiner, utdanning og familieplanlegging. Selv om det fremstilles som humanitært, har resultatet blitt en global struktur der frihet og rettigheter styres av systemer designet og kontrollert av de samme aktørene som tjener på dem.

Når helse blir big business, og de som overvåker oss også eier systemene som styrer oss, forsvinner skillet mellom folkehelse og global kontroll.

Konklusjon – Vi skriver historien nå!

Denne kampen handler ikke om høyre eller venstre, men om hvem som skal eie fremtiden – en liten herskerklasse eller menneskeheten selv. Det handler ikke om partipolitikk, men om selve valget mellom frihet og kontroll – demokrati eller teknokrati.

Trump kan være en alliert eller bare en døråpner, men den virkelige kraften ligger ikke i én leder. Den ligger hos oss – hos vanlige mennesker som reiser seg, stiller spørsmål, krever innsyn og tar tilbake kontrollen over egne liv og samfunn.

Teknologien kan bli vårt sterkeste våpen for frihet – hvis vi bruker den bevisst. I stedet for å la oss overvåke og styres, kan vi skape åpne, desentraliserte systemer som setter makten tilbake der den hører hjemme: hos enkeltmennesket og lokalsamfunnene.

Frihet er ikke noe vi ber om – det er noe vi tar. Og akkurat nå har vi en historisk mulighet. De globale maktstrukturene slår sprekker, sensuren rakner, og stadig flere ser at folkets stemme ikke kan knebles.

Fremtiden er ikke skrevet, og den tilhører ikke bare de få. Den tilhører oss – hvis vi tør å ta den.

Det er nå vi former historien. Ikke som brikker i andres spill, men som frie, bevisste mennesker som tar styringen selv.

Setter du pris på det jeg skriver? Støtt gjerne arbeidet med en valgfri gave på Vipps 856198 – hver eneste støtte gir inspirasjon og mulighet til å fortsette å skrive og dele flere perspektiver. Tusen takk!