ANALYSE: NATO formet i Soros’ bilde?

Har NATO gått fra forsvarsallianse til redskap for økonomisk ekspansjon? I 1993 foreslo George Soros at NATO skulle forme en ny verdensorden etter den kalde krigen. Fikk han viljen sin?

En analyse av økonomisk innflytelse gjennom militærmakt:

Problemstilling:

I hvilken grad har NATO utviklet seg i tråd med George Soros’ visjon om en global økonomisk liberalisering, og hvilke konsekvenser har dette hatt for økonomisk og geopolitisk maktfordeling?

NATO som et verktøy?

George Soros har gjennom Open Society Foundations (OSF) og sitt nettverk av ikke-statlige organisasjoner (NGO-er) lenge fremmet økonomisk liberalisering og regimeskifter i ulike nasjoner. I sitt essay fra 1993, Toward a New World Order: The Future of NATO, argumenterte han for at NATO burde omformes til å spille en sentral rolle i å skape en ny verdensorden i ustabile regioner. Han mente at FN allerede hadde feilet som sikkerhetsorgan, og at NATO var den eneste institusjonen som kunne fylle tomrommet.

Soros mente at NATOs opprinnelige oppdrag – å beskytte Vesten mot Sovjetunionen – var blitt irrelevant etter Sovjets fall. I stedet identifiserte han en ny type trussel: ikke eksterne fiender, men interne konflikter i tidligere kommuniststater. Han hevdet at NATO burde redefineres til å håndtere disse utfordringene.

Videre koblet Soros NATO, økonomisk bistand og privat sektor tett sammen. Han skrev at uten et juridisk rammeverk kan det ikke være økonomisk utvikling, og at denne utviklingen krever kapital og kunnskap, men at det bør komme fra privat sektor. Han foreslo at utenlandsk bistand burde brukes som et insentiv for både å utvikle det juridiske rammeverket og for å tiltrekke privat sektor til nylig liberaliserte økonomier. Med andre ord ville økonomisk bistand fungere som en bro for vestlige selskaper til å få innpass i nye markeder.

Foto: Christine Roy

I praksis har NATOs militære intervensjoner ofte blitt fulgt av omfattende økonomiske reformer, der statseide selskaper og ressurser privatiseres og selges til vestlige investorer. Denne tette koblingen mellom militærmakt og økonomiske interesser reiser det avgjørende spørsmålet: Er NATO primært et sikkerhetsverktøy – eller en mekanisme for vestlig økonomisk dominans?

Økonomisk vinning

Når NATO har intervenert i ulike land, har det oppstått mønstre som gjenspeiler Soros’ visjon om åpne markeder og liberal økonomi. Etter bombingen av Jugoslavia i 1999 bidro NATO til regimeskifte, og i etterkant ble landets industri solgt billig til vestlige investorer. Dette viser hvordan militær intervensjon kan legge grunnlaget for økonomiske gevinster.

Et lignende mønster gjentok seg i Libya i 2011. NATOs bombing førte til Gaddafi-regimets fall og etterlot landet i kaos. Libya, som hadde en av Afrikas største oljereserver, ble raskt gjenstand for vestlig økonomisk interesse. Store oljeselskaper fikk tilgang til landets ressurser, samtidig som Open Society Foundations tidligere hadde støttet opposisjonsgrupper som spilte en nøkkelrolle i å fjerne Gaddafi. (reuters.com)

I Ukraina spilte Soros’ NGO-er en viktig rolle i Majdan-opprøret i 2014. Etter revolusjonen ble Ukraina økonomisk avhengig av Vesten, med økt samarbeid med NATO og IMF, mens Soros Fund Management gikk inn med investeringer i ukrainske selskaper etter regimeskiftet. Dette illustrerer hvordan økonomisk liberalisering og vestlig dominans ofte følger politiske omveltninger.

Foto: Markus Spiske

Privatisering av krig har blitt en sentral del av moderne konflikter, der private aktører tjener på ustabilitet. En analyse fra Global Challenges viser hvordan krigføring i økende grad styres av økonomiske interesser fremfor nasjonal sikkerhet (globalchallenges.ch). Dette er spesielt relevant i lys av NATO-operasjoner i Libya og Ukraina, hvor vestlige selskaper og finansinstitusjoner har hatt store økonomiske gevinster etter militære inngrep. Når krig blir en industri hvor private selskaper og institusjoner drar nytte av konfliktsoner, reises spørsmålet om hvorvidt NATO-intervensjoner primært handler om sikkerhet eller økonomisk kontroll.

USAID og Soros

Soros’ Open Society Foundations har også samarbeidet tett med USAID, USAs utenlandske bistandsorganisasjon, i en rekke land der NATO har hatt militære interesser. USAID har ofte vært et verktøy for å fremme økonomiske reformer som følger NATO-operasjoner, noe som gjør skillet mellom bistand og geopolitisk manipulasjon uklart. (oversight.house.gov/)

I Makedonia ble USAID-midler brukt til å finansiere NGO-er støttet av Soros, noe som førte til politiske endringer. (nypost.com) I Albania har det vært påstander om at USAID har kanalisert betydelige midler til organisasjoner tilknyttet OSF, spesielt innen juridiske reformer. Dette samarbeidet har fått kritikk for å favorisere visse politiske aktører og påvirke landets politiske utvikling.

Denne formen for innflytelse har fått flere verdensledere til å reagere. Ungarns statsminister Viktor Orban har vært en av de tydeligste kritikerne av Soros’ innflytelse i Europa, og uttalte nylig at hans utenrikspolitiske mål for året er “å presse Soros-imperiet ut av Europa, og først og fremst Ungarn.” (reuters.com).

Foto: Marek Studziński

Trumps nye tilnærming

Mens tidligere administrasjoner har brukt USAID aktivt til geopolitisk påvirkning, har Trump-administrasjonen beveget seg i en annen retning. USAID, som tidligere har vært et viktig instrument for politisk påvirkning i utlandet, har blitt avvepnet under Trump, med færre intervensjoner og en tydeligere respekt for nasjonal suverenitet. Administrasjonen har i større grad prioritert direkte handelsavtaler fremfor bistand og regimeendringer, noe som markerer en kontrast til tidligere NATO-strategier.

Konklusjon: NATO som økonomisk katalysator?

Soros’ visjoner fra 1993 har blitt realisert. NATO har gått fra en forsvarsallianse til en global intervensjonsmakt som etterlater økonomisk kaos hvor vestlige aktører kan ta kontroll. Selv om NATO offisielt argumenterer for sikkerhet og stabilitet, viser analysen at økonomiske reformer og privatiseringer ofte følger militære operasjoner. Dette samsvarer med Soros’ ideer om at NATO bør brukes til å skape åpne markeder i tidligere autoritære stater.

Trump-administrasjonens reduserte bruk av USAID markerer en motreaksjon til denne praksisen, med større vekt på nasjonal suverenitet og avtaler fremfor direkte innblanding. Dette kan indikere en dreining bort fra den strategien som har dominert NATOs rolle siden 1990-tallet.

Ekte demokrati betyr at et land styres av sitt eget folk. Når finansielle og militære stormakter manipulerer politiske prosesser for egen vinning, har vi da egentlig demokrati? Folkestyre handler om at makten skal ligge hos folket, ikke hos NATO, ikke hos FN eller finanseliten, og ikke hos private aktører med globale ambisjoner.

Det er på tide å stille de ubehagelige spørsmålene!

Setter du pris på det jeg skriver? Støtt gjerne arbeidet med en valgfri gave på Vipps 856198 – hver eneste støtte gir inspirasjon og mulighet til å fortsette å skrive og dele flere perspektiver. Tusen takk!

Du kan også lese mer av hva jeg har å tilby samt finne kontaktinfo på www.SusanneHeart.no

Til info: Jeg har hatt hjelp av AI til å søke fram relevant informasjon og til forbedring av setningsoppbygging.